Anniken, Diana, Luz, Ramón, Luis Miguel, Don Luis +?For noen uker siden under arbeidspraksisen som jeg for tiden tar på finca pequaria (der dyra er) var vi med Don Luis som arbeider med grisene for å kutte sukkerroer til dyreför. Vi spente vogn for en av bøffeloksene, og for i veg. Med manchetene kuttet vi sukkerroe for sukkerroe, og ble sterkere for vært hugg vi tok. Vi ble imidlertid ganske slitne, så i 9 tida når det var på tide med en pause kappet vi oss saftige sukkerroer og spiste dem. På tilbaketuren lastet vi vogna full av sukkerroer og oss selv, og så dro vi tilbake til grisefjøset for å laste av.
Viste du at bøfler gråter? Det viste i allefall ikke jeg. Vi sto utenfor grisefjøset og det var før vi hadde dratt ut for å kutte sukkerroer. I fjøset drev andreklassingene og föret grisene som skrek noe helt skjærende for å få mat først. Det var da vi så det, bøfelen sto der og gråt. "Se" sa en av guttene. "Bøffelen feller tårer". Don Luis kom bort til oss. "Hvorfor gråter den?" sa en av de andre studentene. "Bøfler er faktisk veldig følelsesladde dyr" begynte Don Luis. Han fortalte at de ofte gråt av medlidenhet eller hvis det var noe de ikke likte. Han ba oss legge merke til at når den ble lei av å stå der begynte den å gråte og vise tegn til å ville gå, og at når den ikke fikk arbeide mer kunne det hende den felte en tåre igjen. Vi fulgte med, og akuratt det gjorde den. Bøfler kan bli veldig gamle, men de glemmer aldri noe. En bøffel som en gang har fått et slag av noen som kalv, vil aldri glemme personen som gjorde det, og den vil aldri la han komme nær seg igjen.
Her på Earth brukes bøflene blant annet til melkeproduksjon. Bøffelmelk er blant annet perfekt til mozarela ost, et spennende prosjekt som studenter i sammarbeid med profesorer ved universitetet er i full gang med å utvikle.
Dette så arti ut. Vi vil også til Costa Rica!
SvarSlettStakkars bøffelen som gråter. Mamma og Karianne