DOVENDYR OG GÅRDSARBEID

I dag sto jeg som vanlig tidlig opp. I halv 4 tida ringte klokka som sa at det var på tide å komme seg opp. Jeg fikk på meg klærne, ordnet meg på håret, og gikk med glade steg mot kafeteriaen for å få meg frokost. Grove rundstykker, egg og litt cornflakes med jogurt gikk ned på høykant der vi satt rundt bordet og snakket om dagens mange gjøremål. Så var det å haste videre, for å rekke frem til stallen før klokka 6. Det tar nemlig ca 20 min å gå.

Nelly, og jeg har samme arbeidspraksis, så vi gikk sammen. Vel fremme møtte vi også Diana, som også er ei god venninne, og sammen gikk vi for å hente manchetene våre. Det er alltid fint å komme forberedt. Og ganske riktig, vi fikk bruk for dem. Det første vi måtte gjøre var å kutte gress til de drektige hestene som står i stallen. Ramón, Luz, Luis Miguel og jeg ble sendt av gårde for å ta oss av oppgaven. Mens vis sto der og kuttet gress, la jeg pluttselig merke til en hårball oppe i et tre. Et lite dåvendyr hang og sov middag. Det tittet på meg med late øyne, og fortsatte middagsluren. De andre kom også for å se, og vi synes det var en søt liten kar.

Her i fult arbeid med å bære gress.

Ramon kutter gress med manchete. Som dere ser har han også en slags pinne i handa. Den brukes til å samle gress, og gjør at man ungår å bruke handa. Sikkerhetsmessige grunne: her fins farlige slanger...


I 9tida dro vi tilbake til stallen der vi lærte om saling og påstiging av hest. Kjempegøy selvsagt, og selv om jeg har ridd før viste det seg at en costaricansk sal har ganske mange deler!!! Jeg måtte derfor lære det meste på nytt når det gjaldt salinga. Neste gang håper jeg det blir tid til å ri mer.